Filformater og lyd
Teksting
Å vise tale som lesbar tekst på skjerm, tidsstyrt og begrenset i linjer og tegn.
Teksting er å vise tale som tekst på skjerm, synkronisert med lyden.
Det forveksles med transkribering, men er en annen oppgave. Transkriberingen produserer teksten. Tekstingen gjør den lesbar i det tempoet en video går.
Reglene som gjør teksten lesbar
- Maks to linjer om gangen.
- Rundt 37 til 42 tegn per linje. Lengre linjer rekker øyet ikke over.
- Minst ett sekund på skjermen, og sjelden mer enn seks.
- Lesehastighet rundt 15 til 20 tegn i sekundet for voksne. Er talen raskere, må teksten kortes ned.
- Bryt ved naturlige grenser, ikke midt i en setningsdel.
Dette er grunnen til at teksting ofte ikke er ordrett: skal teksten kunne leses, må den noen ganger strammes inn.
Undertekst eller teksting
I norsk dagligtale brukes begge om det samme. Der et skille gjøres:
- Undertekst brukes gjerne om oversettelse til et annet språk.
- Teksting brukes om tekst på samme språk som talen, ofte for tilgjengelighet.
På engelsk er skillet tydeligere: subtitles forutsetter at seeren hører lyden, mens captions også beskriver relevante lyder for dem som ikke hører den.
Filformatene
SRT for generell bruk, VTT for web og der du trenger talernavn eller posisjonering.
Se også
SRT, VTT, sanntidstranskribering, og artikkelen video til tekst.